DE LANGSOMME, SJELFULLE RØTTENE

Tilbake til artister

Blind Willie Johnson

Columbia Records session photograph, Dallas, 1927 — the only known photograph of Johnson; photographer unrecorded (Wikimedia Commons, public domain)

Delta

Blind Willie Johnson

Denne artisten er ikke lenger blant oss.

Født: January 25, 1897, Pendleton, Texas · Død: September 18, 1945, Beaumont, Texas (pneumonia/malarial fever after his house burned down; death certificate also cites syphilis and blindness as contributing factors)• United States

Gospel BluesCountry Blues

Av alle artistene på dette nettstedet er Blind Willie Johnson den eneste hvis stemme faktisk har forlatt solsystemet. I 1977 valgte NASA-konsulent Timothy Ferris hans instrumentale spor «Dark Was the Night, Cold Was the Ground» fra 1927 til Voyager Golden Record — platen boltet fast utenpå Voyager 1 og 2, ment å representere Jorden for hva enn som måtte finne den — og forklarte enkelt at sangen «handler om en situasjon han møtte mange ganger: mørkets frembrudd uten noe sted å sove» (Kilde: Wikipedia). Han ble født 25. januar 1897 i Pendleton, Texas, som sønn av forpakteren Dock Johnson og Mary King, som døde da Willie var fire år (Kilde: Wikipedia). Rundt fem års alder fikk han en sigarkasse-gitar av faren, og fant tidlig et forbilde i en blind musiker og forkynner ved navn Madkin Butler, hvis kraftfulle vokale stil formet Johnsons egen sang resten av livet (Kilde: Wikipedia). Han ble blind rundt sju års alder — ifølge enken Angelines beretning kastet stemoren etsende lut-vann mot faren under en krangel om hennes utroskap, og det traff Willie i stedet, og tok fra ham synet for alltid (Kilde: Wikipedia). Columbia Records' talentspeider Frank Buckley Walker spilte ham inn over fem økter mellom 1927 og 1930: Dallas i desember 1927 og desember 1928, New Orleans i desember 1929, og Atlanta i april 1930. Hans første utgivelse solgte rundt 9 400 eksemplarer — mer, på den tiden, enn den siste utgivelsen fra en av Columbias største stjerner, Bessie Smith (Kilde: Wikipedia). På 1930-økten i Atlanta ble han akkompagnert av en kvinne identifisert som Willie B. Harris, av og til beskrevet som hans første kone, som sang responsvokalen på «John the Revelator» (Kilde: Wikipedia). Han spilte inn rundt 30 spor totalt — «Dark Was the Night, Cold Was the Ground», «It's Nobody's Fault but Mine», «John the Revelator», «Keep Your Lamp Trimmed and Burning», «Jesus Make Up My Dying Bed» — alt sakralt materiale, sunget og stønnet over en selvlært bottleneck-slideteknikk som verken kritikere eller senere gitarister noensinne helt har klart å dekonstruere (Kilde: Wikipedia). Han giftet seg med Angeline Johnson (oppført som «Anna» på dødsattesten) i september 1941, og de slo seg ned i Beaumont, Texas. I 1945 brant huset hans ned; uten noe annet sted å dra skal han ha fortsatt å bo i de våte, forkullede ruinene, og pådro seg som følge av det malariafeber eller lungebetennelse. Beretningene spriker om hvorvidt han ble nektet sykehusinnleggelse på grunn av hudfarge eller blindhet, eller rett og slett aldri søkte behandling — uansett døde han 18. september 1945, 48 år gammel, med dødsattesten som oppga «syfilis og blindhet» som medvirkende årsaker (Kilde: Wikipedia). Han ble gravlagt på det som da het Blanchette Cemetery i Beaumont; den eksakte plasseringen av graven gikk tapt, og en kenotaf ble endelig satt opp der i 2010 (Kilde: Wikipedia). Han fikk aldri oppleve at stemmen hans, tre tiår senere, skulle bli den første lyden av amerikansk gospel-blues til å forlate solsystemet.

Musikalsk innflytelse

Johnsons slidegitarspill og det jordisk-fremmede stønnet på «Dark Was the Night, Cold Was the Ground» har blitt dekket, samplet eller sitert som en direkte innflytelse av Eric Clapton, Ry Cooder, Led Zeppelin (hvis «In My Time of Dying» bygger på Johnsons arrangement), Bob Dylan, White Stripes og Nick Cave, blant mange andre. Et hyllestalbum fra 2016, «God Don't Never Change: The Songs of Blind Willie Johnson», samlet Tom Waits, Lucinda Williams, Cowboy Junkies og Sinéad O'Connor til å spille inn katalogen hans. Og selvfølgelig er det Voyager Golden Record — som betyr at, uansett hva annet som kan sies om Johnsons innflytelse på jordiske musikere, hans er også den eneste bluesgitaren som for tiden driver gjennom det interstellare rommet (Kilde: Wikipedia).

Innflytelser

Madkin Butler

Familie og privatliv

Far

Forpakter.

Mor

Døde da Willie var rundt 4 år gammel.

Kone

Angeline Johnson

Giftet seg i september 1941; oppført som «Anna» på dødsattesten. Hennes beretning er kilden til historien om lut-blindingen.

Musikalsk partner

Willie B. Harris

Akkompagnerte ham på flere innspillinger, deriblant responsvokalen på «John the Revelator»; av og til beskrevet som en tidligere kone.

Formende opplevelser

•ca. 1902 (5 år): Fikk en sigarkasse-gitar av faren. (Kilde: Wikipedia)
•ca. 1904 (7 år): Ble blind da stemoren kastet lut-vann mot faren under en krangel og det traff ham i stedet. (Kilde: Wikipedia)
•Desember 1927–april 1930: Spilt inn over fem Columbia Records-økter i Dallas, New Orleans og Atlanta. (Kilde: Wikipedia)
•1945: Huset hans brant ned; han bodde i ruinene etterpå og ble dødelig syk. (Kilde: Wikipedia)
•1977: «Dark Was the Night, Cold Was the Ground» valgt til Voyager Golden Record. (Kilde: Wikipedia)

Historier og anekdoter

"I 1977 ble innspillingen hans fra 1927 ett av bare 27 musikkstykker inkludert på Voyager Golden Record, sendt opp med NASAs Voyager-sonder for å representere Jorden for enhver intelligens som en dag måtte finne dem. (Kilde: Wikipedia)"

"Hans første utgivelse skal ha solgt mer enn den siste platen fra Columbias største stjerne på den tiden, Bessie Smith. (Kilde: Wikipedia)"

"Den eksakte graven hans i Beaumont gikk tapt med tiden; en kenotaf til minne om ham kom ikke opp før i 2010, 65 år etter hans død. (Kilde: Wikipedia)"

Samarbeidspartnere

Willie B. Harris

Sang responsvokal på flere innspillinger, deriblant «John the Revelator» (1930).

Blind musiker og forkynner hvis kraftfulle vokale stil formet den unge Johnsons egen sang.

Se & Lytt

Utvalgt

Blind Willie Johnson — Dark Was the Night, Cold Was the Ground (innspilt 1927)

Selected by NASA for the Voyager Golden Record in 1977 to represent Earth to any intelligence that finds it.

Blind Willie Johnson - Topic

Blind Willie Johnson - John The Revelator

Blind Willie Johnson - John The Revelator

Blind Willie Johnson - It's Nobody's Fault but Mine [1927]

Blind Willie Johnson - It's Nobody's Fault but Mine [1927]

Se & Lytt

Henter videoer fra YouTube…

Diskografi

År	Tittel	Produsent	Studio	Label	Liste	Salg	Musikere	YouTube	Notater
1927	Første Columbia-økt, Dallas (Deep Ellum)	Frank Buckley Walker	—	Columbia Records	—	—	—		3. desember 1927 — seks sanger over 13 opptak, deriblant «Dark Was the Night, Cold Was the Ground» og «It's Nobody's Fault but Mine».
1929	New Orleans-økt (Werlein's Music Store)	Frank Buckley Walker	—	Columbia Records	—	—	—		10.–11. desember 1929 — ti spor over 16 opptak.
1930	Siste Columbia-økt, Atlanta	Frank Buckley Walker	—	Columbia Records	—	—	Willie B. Harris (Vokal)		20. april 1930 — ti spor, deriblant «John the Revelator» med Willie B. Harris på responsvokal.

Kjente sanger

01Dark Was the Night, Cold Was the Ground

02It's Nobody's Fault but Mine

03John the Revelator

04Keep Your Lamp Trimmed and Burning

Eksterne lenker

YouTube Music Wikipedia

Kilder

Hold SlowBlues uavhengig. Offisiell merch — bær bluesen.