Slow-Blues.com — Global Blues Encyclopedia
Tilbake til artister
Inga Rumpf
Photo: Anne de Wolff (official press photo, ingarumpf.de)
Classic

Inga Rumpf

Født: 2 August 1946, Hamburg, Germany• Germany• Aktiv: 1965–present
Blues RockSoulRockGospel

Hamburg-stemmen bak Frumpy og Atlantis på 1970-tallet, som siden har bygget en 50-årig solokarriere i skjæringspunktet mellom blues, soul og rock — to ganger vinner av tyske Blues Award, og jammet med Rolling Stones' Keith Richards allerede i 1988. Hun fylte 80 år 2. august 2026, og markerte jubileet med en konsert i Elbphilharmonie i Hamburg 13. september, utgitt som liveplaten «Inga 80».

Instrumenter
Vocals, Acoustic Guitar, Piano
Plateselskaper
Philips, Vertigo, RCA, Mercury, 25th Hour Music, MiG Music
fra
Wesermarsch, Lower Saxony, Germany (formerly Hamburg)
Født
2 August 1946, Hamburg, Germany
Inga Rumpf har vært en av Tysklands mest særpregede stemmer i over seksti år, uten at hun noensinne har latt seg presse inn i en boks. Hun ble født 2. august 1946 i Hamburg, som datter av en sjømann og en søm-kyndig mor fra Øst-Preussen, og vokste opp i bydelen St. Georg — den gangen et rødlysdistrikt, ifølge henne selv «et helt annet strøk enn i dag» (Kilde: taz.de-intervju, 1. august 2026; de.wikipedia.org/wiki/Inga_Rumpf). Som barn gikk hun fra dør til dør i leiegården og spurte naboene «Får jeg synge noe?» — tittelen på selvbiografien hennes fra 2021 stammer direkte fra denne barndomsvanen (Kilde: taz.de-intervju; Hellfire-Magazin). Hun ble oppdaget i et Hamburg-teselskap av englenderen John O'Brien-Docker og ble i 1965 vokalist i folkrock-pionerbandet Die City Preachers, der også en ung Udo Lindenberg spilte trommer en periode (Kilde: de.wikipedia.org; taz.de-intervju). I 1970 var hun med å starte Frumpy sammen med Carsten Bohn, Jean-Jacques Kravetz og Karl-Heinz Schott — et band Frankfurter Allgemeine Zeitung kalte hjemsted for «det største individuelle vokaltalentet» i tysk rock, og som Musik Express' lesere i 1973 kåret Rumpf til beste kvinnelige rockvokalist for (Kilde: en.wikipedia.org/wiki/Frumpy; ingarumpf.de/Downloads/Daten-Fakten). Etter Frumpy fulgte supergruppen Atlantis (1972–76) med blant andre gitarist Frank Diez, med innspillinger i Londons Island Studios og turneer i USA og Storbritannia som opningsakt for Aerosmith og Lynyrd Skynyrd (Kilde: en.wikipedia.org/wiki/Atlantis_(German_band)). Fra 1975 har hun hatt en lang soloartistkarriere med over 40 album, undervist ved Hamburgs konservatorium (1981–85), og siden slutten av 1990-tallet vært en sentral gospel- og blues-stemme, blant annet som gjest på B.B. Kings avskjedsturné i 2005/2006 (Kilde: evangelisch.de; ingarumpf.de/Downloads/Daten-Fakten). I 1988 fikk hun besøk i London av Rolling Stones' Keith Richards og Ronnie Wood, som begge kom over fra Frankrike for å spille inn med henne — Richards omtaler hun fortsatt som «min helt» (Kilde: taz.de-intervju). Hun har vunnet den tyske Blues Award for beste vokalist to ganger (2018 og 2020) og mottok Hamburgs høyeste kulturutmerkelse, Biermann-Ratjen-medaljen, samme år som hun fylte 75 (Kilde: ingarumpf.de/Downloads/Daten-Fakten; t-online.de). 13. september 2026 fyller hun 80 år med en utsolgt konsert i Elbphilharmonie, som skal gis ut som liveplate (Kilde: taz.de-intervju; elbphilharmonie.de).

Musikalsk innflytelse

Inga Rumpfs betydning ligger i at hun, allerede før begrepet «kvinnelig rockvokalist» var vanlig i Tyskland, insisterte på å stå på scenen som en likeverdig musiker blant menn — kledd som bandkameratene, med langt hår og singlet, slik at publikum ifølge henne selv «først ved andre blikk» oppfattet at hun var kvinne (Kilde: taz.de-intervju). Journalister har gjentatte ganger forsøkt å plassere henne som «Tysklands Janis Joplin», noe hun selv avviser — «jeg synger ikke i det hele tatt som Janis Joplin» — og nettopp denne insisteringen på en egen stemme har gjort henne til en referanse for kvinnelige blues- og rockvokalister i Tyskland i seks tiår (Kilde: taz.de-intervju). At Tina Turner spilte inn Rumpfs komposisjon «I Wrote a Letter» som B-side til comeback-singelen «Let's Stay Together» i 1983, er et konkret bevis på rekkevidden av forfatterskapet hennes utenfor egne innspillinger (Kilde: taz.de-intervju; evangelisch.de).

Formende opplevelser

  • •Sang som barn dør til dør i leiegården for fem- og ti-øringer — vanen ga tittelen til selvbiografien «Darf ich was vorsingen?» (2021) (Kilde: taz.de-intervju; Hellfire-Magazin).
  • •Oppdaget i et Hamburg-teselskap av englenderen John O'Brien-Docker, som formet Die City Preachers og gjorde henne til vokalist fra 1965 (Kilde: taz.de-intervju).
  • •Deltok i den tyske Schlager-konkurransen i 1968 med «Schade um die Tränen», i turkis miniskjørt hun ble presset til av plateselskapet — et tidlig kommersielt sidespor før hennes rock- og bluesidentitet satte seg (Kilde: de.wikipedia.org; taz.de-intervju).
  • •Var med å starte Frumpy i 1970, samme år som Hamburg-klubben Onkel Pö åpnet — et sted hun kaller sitt «andre stue» og der hun så Al Jarreau og Mitch Ryder spille live (Kilde: taz.de-intervju).

Instrumenter og utstyr

Annet

Akustisk gitar og piano

Spiller også akustisk gitar og piano, blant annet synlig under konserten i Nordenham i august 2026 (Kilde: NWZ-konsertanmeldelse, 16. august 2026).

Vokal

Vokal

Hovedinstrumentet gjennom hele karrieren, fra folkrock og krautrock-tilstøtende Frumpy til blues, soul og gospel i soloårene (Kilde: en.wikipedia.org/wiki/Inga_Rumpf).

Historier og anekdoter

"I 1988 fikk hun besøk av Rolling Stones' Keith Richards og Ronnie Wood i London, som begge reiste fra Frankrike for å spille inn med henne — hver med to flasker whisky til seg selv, og en kasse bayersk øl til henne. Hun kaller Richards fortsatt «min helt» (Kilde: taz.de-intervju, 1. august 2026)."
"Journalister har lenge kalt henne «Tysklands Janis Joplin», noe hun aktivt avviser: «Jeg synger ikke i det hele tatt som Janis Joplin» (Kilde: taz.de-intervju)."
"Tina Turner spilte i 1983 inn Rumpfs komposisjon «I Wrote a Letter» som B-side til comeback-singelen «Let's Stay Together» — Rumpf selv gjorde senere sangen om til en ballade på dobbeltalbumet «Universe of Dreams & Hidden Tracks» (2021) (Kilde: taz.de-intervju; evangelisch.de)."

Samarbeidspartnere

Bodde i kollektiv med Rumpf i tidlige Hamburg-år og spilte periodevis trommer i Die City Preachers; de to opptrådte sammen igjen på Lindenbergs MTV Unplugged i 2011 (Kilde: t-online.de; taz.de-intervju).

Organist/keyboardist, medgrunnlegger av både Frumpy og Atlantis, senere fast samarbeidspartner (Kilde: en.wikipedia.org/wiki/Frumpy; en.wikipedia.org/wiki/Atlantis_(German_band)).

Gitarist i supergruppen Atlantis (1972–76) (Kilde: en.wikipedia.org/wiki/Atlantis_(German_band)).

Reiste fra Frankrike til London i 1988 for å spille inn med Rumpf, sammen med Ronnie Wood (Kilde: taz.de-intervju).

Spilte i 1983 inn Rumpfs sang «I Wrote a Letter» som B-side til «Let's Stay Together» (Kilde: taz.de-intervju; evangelisch.de).

Inviterte Rumpf som gjesteartist på sin avskjedsturné i 2005/2006 (Kilde: evangelisch.de).

Se & Lytt

Utvalgt

Inga Rumpf & Friends live | Rockpalast | 2006

WDR Rockpalast

Se & Lytt

Henter videoer fra YouTube…

Pressomtaler og sitater

"Denne kvinnen er fortsatt helt lyttverdig på scenen. Stemmemessig umiskjennelig, men videre modnet som gammel vin, fremsto Inga Rumpf."
Michael Schnell · Konsertanmelder, RockTimes / Nordwest-Zeitung · 2009 — RockTimes
"Ok, leddene knaker, knoklene braker, lakken er slitt, men grunnmalingen er fortsatt der."
Jörg Eilers · Konsertanmelder, RockTimes / Nordwest-Zeitung · 2026 — Nordwest-Zeitung

Diskografi

ÅrTittelProdusentStudioLabelListeSalgMusikereYouTubeNotater
1970All Will Be Changed——Philips———Debutalbum med Frumpy.
1971Frumpy 2——Philips———Inneholder «How the Gypsy Was Born», bandets mest kjente sang.
1972By the Way——Philips———Frumpys tredje og siste studioalbum før bandet ble til Atlantis.
1972Atlantis——Vertigo———Debutalbum med supergruppen Atlantis, spilt inn i Island Studios, London.
1973It's Getting Better——Vertigo———Andre Atlantis-album.
1975Get On Board——Vertigo———Fjerde og siste Atlantis-album før Rumpf gikk solo.
1975Second Hand Mädchen——RCA———Rumpfs debut som soloartist.
2005Live At Rockpalast 2006——MiG Music———Konsert spilt inn 20. oktober 2006 i Bonn for WDR Rockpalast; utvidet CD/DVD-reutgivelse i 2024.
2013White Horses——25th Hour Music———Dobbelt-LP, nådde 5.-plass på den tyske jazzlisten.
2021Universe of Dreams (& Hidden Tracks)——25th Hour Music———Dobbeltalbum utgitt til Rumpfs 75-årsdag, inneholder en balladeversjon av «I Wrote a Letter».
2026Inga 80——TBA———Planlagt liveinnspilling fra 80-årskonserten i Elbphilharmonie, 13. september 2026.

Kjente sanger

01How the Gypsy Was Born (Frumpy, 1971) (Kilde: en.wikipedia.org/wiki/Frumpy)
02I Wrote a Letter (skrevet av Rumpf, dekket av Tina Turner 1983, ballade-versjon 2021) (Kilde: taz.de-intervju)
03My Life Is A Boogie (livefavoritt) (Kilde: RockTimes-konsertanmeldelse, 2009)

Priser og anerkjennelse

2018
German Blues Award
Beste sangerinne, Baltic Blues Festival, Eutin
2020
German Blues Award
Beste sangerinne (gjentatt seier)

Eksterne lenker

Booking / kontakt

Bookingbyrå
Ikke offentlig tilgjengelig
Agent/management
Andreas Linke (PR & Management)
Booking-e-post
Ikke offentlig tilgjengelig
Bookingtelefon
0171 5420439
Booking-URL
Ikke offentlig tilgjengelig

A separate agency, saveON | Multimedia Management, also lists Inga Rumpf among its represented artists (office@saveon.de) — unconfirmed by her own official site, reported here as secondary information only.

Kilde

Er du artisten selv, eller representerer du bandet eller bookingbyrået? Vi ønsker at bookinginformasjonen her alltid skal være riktig og oppdatert. Send oss gjerne korrekte opplysninger via kontaktskjemaet vårt, så oppdaterer vi profilen så snart som mulig. Gå til kontaktskjemaet

Kilder

Hold SlowBlues uavhengig. Offisiell merch — bær bluesen.

Se butikken