DE LANGSOMME, SJELFULLE RØTTENE

Tilbake til artister

Led Zeppelin

Photo: Atlantic Records promotional image, 1971 (Wikimedia Commons, public domain in the US)

British

Led Zeppelin

• United Kingdom• Aktiv: 1968–1980

British Blues BoomHard RockBlues Rock

Bandet Jimmy Page bygde ut av vraket av Yardbirds i 1968, som bygde om sanger av Willie Dixon, Robert Johnson, Memphis Minnie og Howlin' Wolf i stadion-skala — og ble saksøkt, og forlikte, for nesten hver eneste en av dem. Dokumentaren «Becoming Led Zeppelin» fra 2025, som forteller den tidlige historien i bandets egne ord, vant en National Film Award for beste dokumentar i 2026.

Hvert band i denne samlingen skylder amerikansk blues noe. Led Zeppelin skyldte så mye, så direkte, at gjelden til slutt havnet i retten fire separate ganger — og bandet betalte hver gang, og fortsatte deretter å turnere stadioner på sanger bygget av nøyaktig det materialet de var blitt saksøkt for (Kilde: Wikipedia). Bandet vokste direkte ut av vraket av Yardbirds. Da vokalist Keith Relf og trommeslager Jim McCarty sluttet i juni 1968, satt gitarist Jimmy Page — Yardbirds' siste sologitarist, og før det en av Londons travleste studiomusikere — igjen med kontraktfestede skandinaviske turnédatoer og intet band. Han hentet studiobassisten og arrangøren John Paul Jones, den ukjente Birmingham-vokalisten Robert Plant, og Plants venn John Bonham på trommer. De turnerte kort den septemberen som «the New Yardbirds» før de tok i bruk et nytt navn den oktoberen: Led Zeppelin, angivelig etter at Who-trommeslager Keith Moon og John Entwistle skal ha spøkt, under en tidligere Page-økt, om at en supergruppe med ham og Jeff Beck ville gå ned «som en blyballong» (Kilde: Wikipedia). Fra sine tidligste øvinger jobbet bandet ved å plukke fra hverandre bluseplater og bygge dem opp igjen i en helt annen skala — tyngre, saktere enkelte steder, forvrengt, utvidet inn i partier originalene aldri hadde. «Led Zeppelin» (1969) og «Led Zeppelin II» (1969, sistnevnte nådde nummer 1 i både Storbritannia og USA) ble i stor grad bygget av denne metoden, og den produserte bandets beste musikk sammen med dets mest vedvarende kontrovers (Kilde: Wikipedia). **Bluesangene Led Zeppelin adapterte — og hva som skjedde etterpå:** «You Shook Me» og «I Can't Quit You Baby», begge på 1969-debuten, var Willie Dixon-komposisjoner Dixon hadde skrevet for henholdsvis Muddy Waters og Otis Rush; Dixon fikk sangskriverkreditering fra starten av på disse to. «Whole Lotta Love», åpningssporet på «Led Zeppelin II», var en annen historie: teksten fulgte tett Dixons «You Need Love», skrevet for Muddy Waters i 1962, delvis filtrert gjennom en 1966-cover av Small Faces som Page og Plant angivelig hadde sett live — vokalist Steve Marriott sa senere at Plants frasering var identisk med hans egen, «selv stoppene på slutten var de samme». Dixon saksøkte; saken ble forlikt utenfor retten i 1985, og Dixons navn har stått i sangens skrivekreditering på hver utgivelse siden (Kilde: Wikipedia). «The Lemon Song», også fra «Led Zeppelin II», omarbeidet direkte Howlin' Wolfs «Killing Floor» fra 1964 — bandet hadde fremført den live under Wolfs tittel i 1968–69, og et tidlig britisk opptrykk av albumet krediterte til og med Wolfs virkelige navn, Chester Burnett. Det berømte «squeeze my lemon»-verset spores enda lenger tilbake, til Robert Johnsons «Traveling Riverside Blues» fra 1937. Arc Music, som eide Wolfs forlagsrettigheter, saksøkte i desember 1972; saken ble forlikt utenfor retten, Wolf ble betalt rundt 45 000 dollar, og senere opptrykk la til hans medforfatterkreditering. Samme albums avsluttende spor, «Bring It On Home», omslutter en ellers original sang med en direkte, bevisst hyllest til Sonny Boy Williamson II's 1963-innspilling av en Dixon-komposisjon — Dixon fikk kreditering her også, fra 1972 og utover, og Page kalte senere det lånte partiet «en hyllest» (Kilde: Wikipedia). Robert Johnsons egen sangbok dukker opp igjen på «Traveling Riverside Blues» selv, spilt inn av bandet for en BBC-radioøkt i 1969 og holdt uutgitt til 1990-boksettet, hvor den nådde nummer 7 på Billboards Album Rock Tracks-liste — tjueén år etter at den ble spilt inn. Og «When the Levee Breaks», det tordnende avslutningssporet på det uten tittel fjerde albumet (1971), bygget fullstendig om Memphis Minnie og Kansas Joe McCoys 1929-original om Den store Mississippi-flommen i 1927; Led Zeppelins versjon krediterer Memphis Minnie sammen med de fire bandmedlemmene, men — i en av de merkeligere asymmetriene i bandets papirspor — ikke McCoy. John Bonhams trommelyd på sporet, spilt inn gjennom mikrofoner plassert langt nede i en åpen trapp ved Headley Grange, ble en av de mest samplede trommeinnspillingene i musikkhistorien, en direkte etterkommer av «distance miking»-teknikken Page hadde utviklet år tidligere som studiotekniker (Kilde: Wikipedia). Kommersielt bremset ingen av denne kontroversen bandet. «Led Zeppelin IV» (1971) har solgt anslagsvis 37 millioner eksemplarer; «Houses of the Holy» (1973), «Physical Graffiti» (1975), «Presence» (1976) og «In Through the Out Door» (1979) holdt bandet på toppen av albumlistene verden over gjennom tiåret, med totalt salg anslått til 200–300 millioner plater. 24.–25. september 1980 døde John Bonham hjemme hos Jimmy Page i Windsor etter en dag med tung drikking, og kvalte seg i søvne; obduksjonen konkluderte med utilsiktet dødsfall, og 4. desember 1980 kunngjorde de gjenværende medlemmene at bandet ikke kunne fortsette uten ham (Kilde: Wikipedia). Led Zeppelin har bare gjenforentes en håndfull ganger siden — et ujevnt Live Aid-sett i 1985, Atlantic Records' 40-årsjubileumsshow i 1988, deres innlemmelse i Rock and Roll Hall of Fame i 1995, og en fullstendig konsert på Londons O2 Arena 10. desember 2007 med Johns sønn Jason Bonham på trommer, som satte Guinness verdensrekord med rundt 20 millioner billettforespørsler. Rock and Roll Hall of Fame har kalt bandet like innflytelsesrikt på 1970-tallet som Beatles var på 1960-tallet (Kilde: Wikipedia).

Musikalsk innflytelse

Led Zeppelins forvandling av Delta- og Chicago-blues til stadionrock — Dixon, Wolf, Johnson og Memphis Minnie bygget om i overveldende volum og skala — skapte den kommersielle og lydmessige malen for hardrock og heavy metal, mens rekken av opphavsrettsforlik den utløste endret permanent hvordan musikkindustrien krediterer blueskildemateriale (Kilde: Wikipedia).

Innflytelser

Willie DixonHowlin' WolfRobert JohnsonMemphis MinnieMuddy Waters

Formende opplevelser

•Juni 1968: Keith Relf og Jim McCarty forlater Yardbirds, og etterlater Jimmy Page med kontraktfestede turnédatoer og intet band. (Kilde: Wikipedia)
•Oktober 1968: The New Yardbirds omdøper seg til Led Zeppelin. (Kilde: Wikipedia)
•1969: «Led Zeppelin» og «Led Zeppelin II» utgis; «Whole Lotta Love» og «The Lemon Song» bygger begge på Willie Dixon- og Howlin' Wolf-materiale. (Kilde: Wikipedia)
•Desember 1972: Arc Music saksøker for «The Lemon Song»; forlikt utenfor retten med betaling og kreditering til Howlin' Wolf. (Kilde: Wikipedia)
•1971: «Led Zeppelin IV» utgis, inkludert «When the Levee Breaks», som bygger om Memphis Minnie og Kansas Joe McCoys 1929-original. (Kilde: Wikipedia)
•1985: Willie Dixons søksmål om «Whole Lotta Love» forlikes utenfor retten. (Kilde: Wikipedia)
•24.–25. september 1980: John Bonham dør; bandet kunngjør slutten 4. desember 1980. (Kilde: Wikipedia)

Instrumenter og utstyr

Gitar

Jimmy Pages gitarer

1959 Fender Telecaster («the Dragon»), 1959 Gibson Les Paul «Number One», spilt gjennom Marshall-forsterkning og, på plate, distance-miket for romklang.

Annet

John Bonhams trommeopptak

«When the Levee Breaks» ble spilt inn med mikrofoner plassert langt nede i en åpen trapp ved Headley Grange, som produserte en av de mest samplede trommelydene i innspilt musikk.

Historier og anekdoter

"Et tidlig britisk opptrykk av «Led Zeppelin II» krediterte «The Lemon Song» direkte til Chester Burnett — Howlin' Wolfs virkelige navn — før albumets offisielle kreditering ble endret etter Arc Musics søksmål. (Kilde: Wikipedia)"

"Howlin' Wolf ble betalt rundt 45 000 dollar i forliket om «The Lemon Song» og fikk en posthum medforfatterkreditering på senere opptrykk. (Kilde: Wikipedia)"

"«When the Levee Breaks» krediterer Memphis Minnie sammen med de fire bandmedlemmene, men ikke skrive- og innspillingspartneren hennes Kansas Joe McCoy, til tross for at 1929-originalen var kreditert begge to. (Kilde: Wikipedia)"

"«Traveling Riverside Blues», en direkte Robert Johnson-cover spilt inn for BBC-radio i 1969, lå uutgitt i 21 år før den dukket opp på bandets 1990-boksett — og nådde likevel nummer 7 på Billboards rocklisteliste. (Kilde: Wikipedia)"

"Bandnavnet skal angivelig ha oppstått fra en spøk av Who-trommeslager Keith Moon og John Entwistle om at en Page/Beck-supergruppe ville gå ned «som en blyballong». (Kilde: Wikipedia)"

"I februar 2025 ble «Becoming Led Zeppelin» utgitt som bandets første offisielt godkjente dokumentar, regissert av Bernard MacMahon, med tidligere usett materiale og kommentarer fra Robert Plant, Jimmy Page og John Paul Jones. (Kilde: Variety; Wikipedia)"

Samarbeidspartnere

Gitarist, produsent og arkitekten bak bandet, dannet ut av vraket av Yardbirds.

Lead vokalist, hentet fra ubemerkethet i Birmingham.

John Paul Jones

Bassist, keyboardist og arrangør; en tidligere studiomusiker som Page.

Trommeslager; hans død i 1980 avsluttet bandet.

Saksøkte for «Whole Lotta Love» og «Bring It On Home»; kreditert på begge etter forlik.

Howlin' Wolf (Chester Burnett)

Kreditert og kompensert etter Arc Musics søksmål om «The Lemon Song».

Kreditert på «When the Levee Breaks», adaptert fra hennes 1929-original.

Se & Lytt

Utvalgt

Led Zeppelin — Kashmir (Live at Knebworth 1979) [Official Video]

Full concert-quality official footage.

Led Zeppelin

Led Zeppelin — Whole Lotta Love (Official Music Video)

Led Zeppelin — Whole Lotta Love (Official Music Video)

Led Zeppelin - Stairway To Heaven (Live at Earl's Court 1975) [Official Video]

Led Zeppelin - Stairway To Heaven (Live at Earl's Court 1975) [Official Video]

Becoming Led Zeppelin - Official Trailer

Becoming Led Zeppelin - Official Trailer

Se & Lytt

Henter videoer fra YouTube…

Diskografi

År	Tittel	Produsent	Studio	Label	Liste	Salg	Musikere	YouTube	Notater
1969	Led Zeppelin	Jimmy Page	—	Atlantic	—	—	Robert Plant (Vokal), John Paul Jones (Bass, keyboard), John Bonham (Trommer)		Debutalbum; inkluderer Willie Dixons «You Shook Me» og «I Can't Quit You Baby», begge kreditert Dixon fra utgivelsen.
1969	Led Zeppelin II	Jimmy Page	—	Atlantic	—	—	—		Nummer 1 i Storbritannia og USA. Inkluderer «Whole Lotta Love» (Willie Dixon-søksmål, forlikt 1985), «The Lemon Song» (Arc Music/Howlin' Wolf-søksmål, forlikt 1972–73), og «Bring It On Home» (Dixon-kreditering lagt til 1972).
1970	Led Zeppelin III	Jimmy Page	—	Atlantic	—	—	—		Nummer 1 i Storbritannia og USA; mer akustisk, folkinnflytelsesretning.
1971	Led Zeppelin IV (uten tittel)	Jimmy Page	—	Atlantic	—	—	—		Anslagsvis 37 millioner solgte eksemplarer. Inkluderer «When the Levee Breaks», som bygger om Memphis Minnie og Kansas Joe McCoys 1929-original, kreditert Memphis Minnie.
1973	Houses of the Holy	Jimmy Page	—	Atlantic	—	—	—		Toppet listene verden over.
1975	Physical Graffiti	Jimmy Page	—	Swan Song	—	—	—		Dobbeltalbum, inkluderer «Kashmir».
1976	Presence	Jimmy Page	—	Swan Song	—	—	—		Platinaselgende, mer delt kritisk mottakelse.
1979	In Through the Out Door	Jimmy Page	—	Swan Song	—	—	—		Nummer 1 i Storbritannia og USA; siste studioalbum før Bonhams død.
1990	Led Zeppelin (boksett) — «Traveling Riverside Blues»	—	—	Atlantic	—	—	—		Direkte Robert Johnson-cover, spilt inn for BBC-radio i 1969 og uutgitt frem til dette boksettet; nådde nummer 7 på Billboards Album Rock Tracks-liste.

Kjente sanger

01Whole Lotta Love

02Stairway to Heaven

03Kashmir

04When the Levee Breaks

Eksterne lenker

YouTube Music Wikipedia

Booking / kontakt

Er du artisten selv, eller representerer du bandet eller bookingbyrået? Vi ønsker at bookinginformasjonen her alltid skal være riktig og oppdatert. Send oss gjerne korrekte opplysninger via kontaktskjemaet vårt, så oppdaterer vi profilen så snart som mulig. Gå til kontaktskjemaet

Kilder

Hold SlowBlues uavhengig. Offisiell merch — bær bluesen.