Slow-Blues.com — Global Blues Encyclopedia
Tilbake til artister
Memphis Minnie
Publicity photograph — photographer unrecorded/unknown (Wikimedia Commons, public domain)
Delta

Memphis Minnie

Denne artisten er ikke lenger blant oss.
Født: June 3, 1897, Tunica County, Mississippi (she later claimed New Orleans as her birthplace) · Død: August 6, 1973, Memphis, Tennessee (stroke)• United States
Delta BluesCountry Blues
Big Bill Broonzy sa en gang at Memphis Minnie kunne «spille gitar og synge like godt som noen mann jeg noensinne har hørt» — og i den sexistiske verdenen til før-krigs-bluesen var det komplimentet faktisk det høyeste man kunne få. Hun brukte tre tiår på å bevise det, over mer enn 180 utgitte spor. Hun ble født Lizzie Douglas 3. juni 1897 i Tunica County, Mississippi, den eldste av tretten barn til Abe og Gertrude Douglas — men hun foretrakk kallenavnet «Kid» og hevdet senere at New Orleans var fødestedet hennes, noe som gjør hennes egen biografi uklar av grunner ingen noensinne har fullt ut forklart (Kilde: Wikipedia). Familien flyttet til Walls, Mississippi da hun var sju; hun fikk sin første gitar i julegave da hun var åtte, og opptrådte på fester allerede som elveåring. Som trettenåring rømte hun hjemmefra til Beale Street i Memphis, hvor hun spilte gatemusikk gjennom tenårene, og fra 1916 til 1920 turnerte hun med Ringling Brothers-sirkuset (Kilde: Wikipedia). En talentspeider fra Columbia Records fant henne og daværende partner, gitaristen Kansas Joe McCoy, mens de spilte for slanter foran en barberbutikk i Memphis, og ga paret scenenavnene som skulle henge ved henne resten av karrieren: Kansas Joe og Memphis Minnie. Deres første Columbia-økt, 18. juni 1929 i New York, ga «Frisco Town» (Kilde: Wikipedia). De byttet til Vocalion i løpet av måneder, og i februar 1930, under innspilling i Memphis, spilte de inn «Bumble Bee» — en sang hun skulle spille inn på nytt i flere versjoner i årene som fulgte, og som ble en av hennes signaturlåter. Senere samme år spilte McCoy og Minnie inn sin mest berømte fellesinnspilling, «When the Levee Breaks», i Chicago, et direkte musikalsk svar på den store Mississippi-flommen i 1927 (Kilde: Wikipedia). Gjennom 1930-tallet holdt innspillingstempoet seg nesten uforminsket: flere Vocalion-økter i 1930–1932 i Chicago, en Okeh-økt sent i 1933, Decca-økter i 1934–1935, en Bluebird-økt i 1935 (delvis med steelgitaristen Casey Bill Weldon), og en jevn rekke ytterligere Vocalion-datoer fram til 1938 som ga «Hoodoo Lady», «Black Cat Blues» og «Joe Louis Strut», en hyllest til bokseren spilt inn bare dager etter hans seier over Primo Carnera i 1935. Ekteskapet hennes med Kansas Joe McCoy tok slutt rundt 1934–1935; hun hadde giftet seg én gang før ham, med Will Weldon tidlig på 1920-tallet, og skulle gifte seg igjen, rundt 1938, med gitaristen Ernest Lawlars, kjent profesjonelt som «Little Son Joe» (Kilde: Wikipedia). Innen 1941, under innspilling i Chicago for Columbia/Okeh/Conqueror-familien av plateselskap, hadde hun tatt i bruk elektrisk gitar — en av de aller første bluesmusikerne av begge kjønn til å gjøre det — og spilte inn «Me and My Chauffeur Blues», som ble hennes største hit og ble lagt til USAs nasjonale innspillingsregister i 2019. Poeten Langston Hughes, som så henne opptre nyttårsaften 1942, beskrev den forsterkede lyden hennes som «en musikalsk versjon av elektriske sveisere pluss et valseverk» (Kilde: Wikipedia). Hun fortsatte å spille inn jevnt gjennom 1940-tallet — økter i 1944, to ganger i 1946, og i 1947 og 1949 — og drev karrieren sin ved Chicagos 708 Club som husunderholdning gjennom mesteparten av tiåret, før hun trakk seg tilbake fra opptreden rundt 1953 (Kilde: Wikipedia). Hun fikk hjerneslag i 1960 som satte henne i rullestol, og et nytt slag etter Little Son Joes død i 1961 sendte henne inn på sykehjem for sine siste leveår. Hun døde i Memphis 6. august 1973, 76 år gammel, og ble gravlagt på New Hope Baptist Church Cemetery i Walls, Mississippi. Graven hennes forble umerket i 23 år til Bonnie Raitt og Mount Zion Memorial Fund betalte for en skikkelig gravstein i 1996, med inskripsjonen «Lizzie 'Kid' Douglas Lawlers aka Memphis Minnie» (Kilde: Wikipedia).

Musikalsk innflytelse

Led Zeppelins bearbeidelse av «When the Levee Breaks» fra 1971 bar Minnie og Kansas Joe McCoys originale sang fra 1929 inn i klassisk rocks kjernekanon, selv om de fleste lyttere aldri fikk vite hvor den kom fra. Jefferson Airplane spilte inn «Me and My Chauffeur Blues», Bonnie Raitt har gjentatte ganger pekt på henne som en formende innflytelse og finansierte personlig gravsteinen hennes, og sangerinner fra Big Mama Thornton til Jo Ann Kelly har vist til henne som bevis på at en kvinne kunne lede et bluesband, ikke bare synge foran det. Big Bill Broonzy — selv ingen liten skikkelse — kalte gitarferdighetene hennes likeverdige med enhver manns han hadde hørt (Kilde: Wikipedia).

Innflytelser

Beale Street busking tradition

Familie og privatliv

Foreldre

Lizzie var eldst av deres 13 barn.

Ektemann (1.)

Giftet seg tidlig på 1920-tallet.

Ektemann (2.)

Gitarist og innspillingspartner; giftet seg 1929, skilt ca. 1934–1935.

Ektemann (3.)

Gitarist; giftet seg ca. 1938, forble gift til hans død i 1961.

Formende opplevelser

  • •13 år: Rømte hjemmefra til Beale Street, Memphis, og begynte å spille gatemusikk. (Kilde: Wikipedia)
  • •1916–1920: Turnerte med Ringling Brothers-sirkuset. (Kilde: Wikipedia)
  • •18. juni 1929: Første Columbia-innspillingsøkt, New York, som «Kansas Joe og Memphis Minnie». (Kilde: Wikipedia)
  • •Innen 1941: Tok i bruk elektrisk gitar, en av de aller første bluesmusikerne av begge kjønn til å gjøre det. (Kilde: Wikipedia)
  • •1960–1961: To hjerneslag, det andre etter ektemannens død, avsluttet opptredenkarrieren hennes. (Kilde: Wikipedia)

Instrumenter og utstyr

Gitar

Akustisk gitar (1929–ca. 1940)

Standard akustisk stålstrenget gitar gjennom Columbia-, Vocalion-, Decca- og Bluebird-årene.

Elektrisk gitar (fra ca. 1941)

En av de aller første bluesmusikerne av begge kjønn til å ta i bruk elektrisk gitar; poeten Langston Hughes beskrev den forsterkede lyden hennes som «en musikalsk versjon av elektriske sveisere pluss et valseverk».

Historier og anekdoter

"Ifølge Big Bill Broonzys selvbiografi møttes han og Minnie i en gitar-«cutting contest» på en Chicago-nattklubb 26. juni 1933; hun skal ha vunnet en flaske whisky og en flaske gin. Forskere påpeker at enkelte sanger nevnt i beretningen hans faktisk stammer fra 1940-tallet, så historien kan kombinere flere ulike konkurranser. (Kilde: Wikipedia)"
"Hun spilte inn «Joe Louis Strut» bare dager etter bokseren Joe Louis' knockout-seier over Primo Carnera i 1935. (Kilde: Wikipedia)"
"Musikeren Johnny Shines beskrev henne som sterkt selvstendig: «Fjollet noen menn med henne, gikk hun rett løs på dem. Hun tok ikke imot noe tull fra dem.» (Kilde: Wikipedia)"

Samarbeidspartnere

Andre ektemann og innspillingspartner fra 1929 til bruddet ca. 1934–1935; medskrev og spilte inn «When the Levee Breaks».

Tredje ektemann og gitarist; innspillingspartner gjennom 1940-tallet.

Steelgitarist som akkompagnerte henne på deler av Bluebird-økten i oktober 1935.

Samtidig og, ifølge egen beretning, rival i en berømt gitar-«cutting contest» i Chicago.

Se & Lytt

Utvalgt

Memphis Minnie - Me And My Chauffeur Blues

Her biggest hit (1941); added to the U.S. National Recording Registry in 2019.

theHellza Poppin

Se & Lytt

Henter videoer fra YouTube…

Diskografi

ÅrTittelProdusentStudioLabelListeSalgMusikereYouTubeNotater
1929Columbia-debutøkt, New YorkColumbia Records—Columbia——Kansas Joe McCoy (Gitar)18. juni 1929 — debutsingelen «Frisco Town», annonsert som Kansas Joe og Memphis Minnie.
1930Vocalion-økter, Memphis og ChicagoVocalion Records—Vocalion——Kansas Joe McCoy (Gitar)Fire økter gjennom året, inkludert «Bumble Bee» og «When the Levee Breaks», et svar på Missisipi-flommen i 1927.
1931Vocalion-økter, ChicagoVocalion Records—Vocalion——Kansas Joe McCoy (Gitar)To økter, inkludert «Lay My Money Down» og «Soo Cow Soo», spilt inn med musikalsk og innspillingspartner Kansas Joe McCoy.
1932Vocalion / Banner / Melotone / Perfect-øktVocalion Records—Vocalion (multi-imprint)——Kansas Joe McCoy (Gitar)Februar 1932-økt utgitt på tvers av flere søsterselskaper, inkludert «Fishin' Blues», med Kansas Joe McCoy.
1933Okeh-øktOkeh Records—Okeh——Kansas Joe McCoy (Gitar)Oktober–november 1933 — «My Butcher Man» og «Too Late», med Kansas Joe McCoy.
1934Vocalion- og Decca-økterDecca / Vocalion—Decca / Vocalion——Kansas Joe McCoy (Gitar)Markerte slutten på innspillingspartnerskapet hennes med Kansas Joe McCoy.
1935Decca-, Vocalion- og Bluebird-økterVarious—Decca / Vocalion / Bluebird——Casey Bill Weldon (Steelgitar)Fem økter gjennom året; Bluebird-økten i oktober hadde steelgitarist Casey Bill Weldon. Inkluderte «Joe Louis Strut».
1936Vocalion-økter, ChicagoVocalion Records—Vocalion———Tre økter som produserte «Hoodoo Lady» og «Black Cat Blues».
1937Vocalion-økterVocalion Records—Vocalion———Tre økter, inkludert «Down in the Alley» og «Keep on Sailing».
1938Vocalion-øktVocalion Records—Vocalion——Ernest «Little Son Joe» Lawlars (Gitar)Juni 1938 — «Good Biscuits» og «Long as I Can See You Smile», rundt tiden for ekteskapet hennes med gitarist Ernest «Little Son Joe» Lawlars.
1939Vocalion / Conqueror-økt, ChicagoVocalion Records—Vocalion / Conqueror——Ernest «Little Son Joe» Lawlars (Gitar)Februar 1939-økt, inkludert «Black Widow Stinger», med Little Son Joe.
1941Columbia/Okeh/Conqueror-økter, ChicagoColumbia / Okeh—Columbia / Okeh / Conqueror——Ernest «Little Son Joe» Lawlars (Gitar)Mai og desember 1941 — «Me and My Chauffeur Blues» (hennes største hit; lagt til i det amerikanske National Recording Registry, 2019) og «In My Girlish Days». Første økter på elektrisk gitar.
1944Columbia/Okeh-øktColumbia Records—Columbia / Okeh——Ernest «Little Son Joe» Lawlars (Gitar)Desember 1944 — «Love Come and Go», med Little Son Joe.
1946Columbia-økter, ChicagoColumbia Records—Columbia——Ernest «Little Son Joe» Lawlars (Gitar)To økter gjennom året, inkludert «Killer Diller» og «Western Union Blues», med Little Son Joe.
1947Columbia-øktColumbia Records—Columbia——Ernest «Little Son Joe» Lawlars (Gitar)Desember 1947 — «Million Dollar Blues» og «Shout Boogie», med Little Son Joe.
1949Siste Columbia-øktColumbia Records—Columbia——Ernest «Little Son Joe» Lawlars (Gitar)Mai 1949 — «Jump Little Rabbit», blant hennes siste kommersielle innspillinger før hun ble pensjonert ca. 1953, med Little Son Joe.
1991Hoodoo Lady 1933–1937 (samlealbum)——Chess/MCA———Posthumt samlealbum som samler nøkkelspor fra 1930-tallet.
1994Complete Recorded Works, Vols. 1–7 (gjenutgivelsesserie)——Document Records———Posthum kronologisk gjenutgivelsesserie som dekker hele hennes innspilte produksjon fra 1929–1953.

Kjente sanger

01When the Levee Breaks
02Bumble Bee
03Me and My Chauffeur Blues
04Hoodoo Lady
05In My Girlish Days

Eksterne lenker

Kilder

Hold SlowBlues uavhengig. Offisiell merch — bær bluesen.

Se butikken