Slow-Blues.com — Global Blues Encyclopedia
Tilbake til artister
Muddy Waters
Performance photograph, November 1976 — photographer unrecorded/unknown (Wikimedia Commons, public domain)
Chicago

Muddy Waters

Denne artisten er ikke lenger blant oss.
Født: April 4, 1913 (per most documentary evidence; he himself sometimes claimed 1915, the year on his own gravestone), most likely Jug's Corner, Issaquena County, Mississippi (he claimed Rolling Fork, Sharkey County) · Død: April 30, 1983, Westmont, Illinois (heart failure and cancer-related complications)• United States
Chicago BluesElectric Blues
Instrumenter
Electric guitar (slide), Voice
Plateselskaper
Aristocrat, Chess, Blue Sky
fra
Stovall Plantation, Mississippi → Chicago
Født
April 4, 1913 (per most documentary evidence; he himself sometimes claimed 1915, the year on his own gravestone), most likely Jug's Corner, Issaquena County, Mississippi (he claimed Rolling Fork, Sharkey County)
Alan Lomax kjørte ut til Stovall Plantation i 1941 for å spille inn en traktorfører som hadde fanget øret hans, spilte innspillingen tilbake for ham på stedet, og Muddy Waters sa senere at det å høre sin egen stemme for første gang var øyeblikket han bestemte seg for at musikk skulle bli livet hans. To år senere satt han på et tog til Chicago, og innen et tiår hadde han bygget om hele bluessjangeren rundt en forsterker. Han ble født McKinley Morganfield, høyst sannsynlig 4. april 1913, selv om han selv av og til hevdet 1915, og hans egen gravstein oppgir det året — fødestedet hans er også omstridt, mellom Rolling Fork i Sharkey County (hans egen beretning) og Jug's Corner i Issaquena County, Mississippi, som det dokumentariske materialet bedre støtter (Kilde: Wikipedia). Moren hans døde da han var ung, og bestemoren, Della Grant, oppdro ham — det er hun som ga ham kallenavnet «Muddy», for å ha lekt i gjørmen langs Deer Creek som lite barn. Han vokste opp på Stovall Plantation nær Clarksdale, lærte seg selv munnspill, sang i kirken, og som syttenåring solgte han familiehesten for å kjøpe sin første gitar, en Stella fra Sears-Roebuck-katalogen. Han bygde sin tidlige stil direkte ut av å lytte til Son House og Robert Johnson (Kilde: Wikipedia). Alan Lomax og John W. Work III spilte ham inn for Kongressbiblioteket i 1941 og igjen i 1942, og dokumenterte hans akustiske Delta-stil før den forandret seg for alltid. Han kalte flyttingen sin til Chicago i 1943 «den enkeltstående mest skjebnesvangre hendelsen» i livet sitt. Hans første Chicago-økter, for Columbia i 1946, ble aldri utgitt, men han fant et hjem samme år hos Aristocrat Records, selskapet drevet av brødrene Leonard og Phil Chess som snart skulle omdøpe seg etter dem. I 1948 ble «I Can't Be Satisfied» med «I Feel Like Going Home» på baksiden hans gjennombruddshit, og Chess Records fikk sin første ekte bluesstjerne (Kilde: Wikipedia). Gjennom tidlig-til-midt-1950-tallet satte han sammen det som generelt regnes som det beste bluesbandet noensinne innspilt: Little Walter Jacobs på munnspill, Jimmy Rogers på gitar, Otis Spann på piano, trommeslager Elga «Elgin» Edmonds, og bassist/låtskriver Willie Dixon, som skrev en rekke sanger som ble umulige å skille fra Waters' egen identitet — «Hoochie Coochie Man» (spilt inn 7. januar 1954), «I Just Want to Make Love to You» og «I'm Ready», alle fra 1954, fulgt av «Mannish Boy» (spilt inn 24. mai 1955), hans egen svarsang til Bo Diddleys «I'm a Man», som selv var et svar på «Hoochie Coochie Man». «Rollin' Stone», hans 1950-bearbeidelse av den eldre «Catfish Blues», skulle etter hvert låne navnet sitt til både et rockeband og et magasin som aldri brydde seg om å kreditere ham skikkelig for noen av delene (Kilde: Wikipedia). I 1958 tok han det elektriske bandet sitt til Storbritannia, og volumet alene forårsaket et skandale blant folkemusikk-purister som forventet akustisk Delta-blues. «Jeg var definitivt for høylytt for dem,» sa han senere. «Neste morgen var vi på forsiden av avisen: 'Skrikende gitar og hylende piano.'» Alexis Korner og Cyril Davies var i publikum og tok notater, og musikerne som vokste opp under deres innflytelse skulle senere danne Rolling Stones — som tok navnet sitt direkte fra sangen hans — sammen med Cream og Fleetwood Mac (Kilde: Wikipedia). Han fortsatte å spille inn produktivt for Chess gjennom 1960- og 70-tallet, deriblant «Muddy Waters Sings 'Big Bill'» (1960), den bevisst akustiske «Folk Singer» (1964, med en ung Buddy Guy på gitar), den psykedelisk-orienterte «Electric Mud» (1968, som Waters senere offentlig tok avstand fra), den hyllede «Fathers and Sons» (1969, med Michael Bloomfield og Paul Butterfield), «The London Muddy Waters Sessions» (1972) og «The Muddy Waters Woodstock Album» (1975). Fra 1977 produserte gitaristen Johnny Winter en rekke album for Blue Sky Records som ble ett av bluesens store sen-karriere-comebacker: «Hard Again» (1977), «I'm Ready» (1978), liveealbumet «Muddy 'Mississippi' Waters — Live» (1979), og «King Bee» (1981) (Kilde: Wikipedia). Han giftet seg tre ganger — Mabel Berry tidlig på 1930-tallet, Geneva Wade (som døde av kreft i 1973), og til slutt Marva Jean Brooks i 1979, med Eric Clapton som forlover — og fikk minst seks barn, hvorav flere, deriblant Larry «Mud» Morganfield og Big Bill Morganfield, selv ble bluesmusikere (Kilde: Wikipedia). Han vant seks konkurrerende Grammy-priser mellom 1972 og 1980, pluss en hederspris i 1992. Han døde av hjertesvikt og kreftrelaterte komplikasjoner i hjemmet sitt i Westmont, Illinois, 30. april 1983, 70 år gammel, og ble gravlagt ved siden av Geneva på Restvale Cemetery i Alsip, Illinois (Kilde: Wikipedia). I 2016 oppkalte Den internasjonale astronomiske union et krater på Merkur etter ham.

Musikalsk innflytelse

Rolling Stones tok navnet sitt direkte fra sangen hans og nevnte ham som grunnen til at de i det hele tatt tok opp instrumenter. Eric Clapton var forlover i hans siste bryllup. Alexis Korner og Cyril Davies, som så hans elektrifiserte Storbritannia-turné i 1958 med egne øyne, gikk videre og sådde frøet til hele den britiske bluesbølgen som frembrakte Cream og Fleetwood Mac. Jimi Hendrix, Grateful Dead og utallige amerikanske rockeband bygde direkte på lyden av hans Chess-æra-band. Fire av sangene hans — «Rollin' Stone», «Hoochie Coochie Man», «Mannish Boy» og «Got My Mojo Working» — er inkludert på Rock and Roll Hall of Fames liste over 500 sanger som formet rock and roll (Kilde: Wikipedia).

Innflytelser

Son HouseRobert Johnson

Familie og privatliv

Bestemor
Della Grant

Oppdro ham etter morens død; ga ham kallenavnet «Muddy» for å ha lekt i gjørmen langs Deer Creek.

Kone (1.)
Mabel Berry

Giftet seg tidlig på 1930-tallet.

Kone (2.)
Geneva Wade

Giftet seg på 1940-tallet; døde av kreft 15. mars 1973.

Kone (3.)
Marva Jean Brooks («Sunshine»)

Giftet seg i 1979; Eric Clapton var forlover.

Sønner
Larry «Mud» Morganfield, Big Bill Morganfield, Joseph «Mojo» Morganfield

Blant minst seks barn; flere ble selv bluesmusikere.

Formende opplevelser

  • •1941–1942: Spilt inn av Alan Lomax for Kongressbiblioteket på Stovall Plantation. (Kilde: Wikipedia)
  • •1943: Flyttet til Chicago — «den enkeltstående mest skjebnesvangre hendelsen» i livet hans, i hans egne ord. (Kilde: Wikipedia)
  • •1948: «I Can't Be Satisfied» ble gjennombruddshiten hans på det nylig omdøpte Chess Records. (Kilde: Wikipedia)
  • •1954–1955: Spilte inn Willie Dixon-skrevne sanger som skulle definere identiteten hans — «Hoochie Coochie Man», «I'm Ready», «Mannish Boy». (Kilde: Wikipedia)
  • •1958: Elektrisk Storbritannia-turné skandaliserte folkemusikk-purister og sådde direkte frøet til den britiske bluesbølgen. (Kilde: Wikipedia)

Instrumenter og utstyr

Gitar

Stella akustisk gitar (tidlige år)
ca. 1930–1943

Hans første gitar, kjøpt med penger fra salget av familiehesten.

Elektrisk slidegitar (Chicago-æra)
1943–1983

Bygde om Delta-slideteknikken for elektrisk gitar, og ble det grunnleggende lydbildet for etterkrigstidens Chicago-blues.

Historier og anekdoter

"Å høre sin egen stemme avspilt av Alan Lomax i 1941 var, ifølge hans egen beretning, øyeblikket han bestemte seg for å satse på musikk som karriere. (Kilde: Wikipedia)"
"Storbritannia-turneen hans i 1958 fikk en avisoverskrift som lød «Skrikende gitar og hylende piano» — ansett som skandaløst på den tiden, ses det nå på som gnisten til hele den britiske bluesbølgen. (Kilde: Wikipedia)"
"Han tok offentlig avstand fra sitt eget psykedeliske soul-album «Electric Mud» fra 1968, til tross for at det senere fikk kultstatus. (Kilde: Wikipedia)"
"I 2016 oppkalte Den internasjonale astronomiske union et krater på planeten Merkur etter ham. (Kilde: Wikipedia)"

Samarbeidspartnere

Little Walter Jacobs

Munnspillspiller i det klassiske Chess-bandet hans på 1950-tallet.

Willie Dixon

Bassist og låtskriver som skrev «Hoochie Coochie Man», «I'm Ready» og andre sanger sentrale for Waters' identitet.

Otis Spann

Pianist i det klassiske bandet hans i over to tiår.

Jimmy Rogers

Gitarist i det klassiske Chess-bandet hans på 1950-tallet.

Johnny Winter

Gitarist som produserte de hyllede sen-karriere-comeback-albumene hans for Blue Sky Records, 1977–1981.

Se & Lytt

Utvalgt

Muddy Waters - Hoochie Coochie Man [1954]

Written by Willie Dixon, recorded January 7, 1954 — the record that defined his classic Chess sound.

Classic Mood Experience

Muddy Waters - Mannish Boy (1955)

Muddy Waters - Mannish Boy (1955)

Muddy Waters - Rollin' Stone

Muddy Waters - Rollin' Stone

Se & Lytt

Henter videoer fra YouTube…

Diskografi

ÅrTittelProdusentStudioLabelListeSalgMusikereYouTubeNotater
1946Aristocrat Records-æra, ChicagoLeonard & Phil Chess—Aristocrat——Ernest «Big» Crawford (Bass), «Baby Face» Leroy Foster (Trommer, gitar), Johnny Jones (Piano)Tidlige økter; selskapet omdøpt til Chess Records kort tid etter.
1948«I Can't Be Satisfied» / «I Feel Like Going Home»Leonard Chess—Chess——Ernest «Big» Crawford (Bass)Gjennombruddshiten hans, Chess Records' første ekte bluesstjerne. En nedstrippet duo av gitar og bass — Chess tvilte i utgangspunktet på at den rå lyden ville selge.
1950«Rollin' Stone»Leonard Chess—Chess———Bearbeidelse av «Catfish Blues»; lånte senere navnet sitt til både et rockeband og et magasin.
1954Klassiske Chess-band-økterLeonard Chess—Chess——Little Walter Jacobs (Munnspill), Otis Spann (Piano), Willie Dixon (Bass)«Hoochie Coochie Man» (7. jan.), «I Just Want to Make Love to You», «I'm Ready» — alle skrevet av Willie Dixon.
1955«Mannish Boy»Leonard Chess—Chess———Spilt inn 24. mai 1955 — svarsang til Bo Diddleys «I'm a Man».
1960Muddy Waters Sings «Big Bill»Chess—Chess———Hyllest til Big Bill Broonzy.
1964Folk SingerChess—Chess——Buddy Guy (Gitar)Bevisst akustisk album, med en ung Buddy Guy på gitar.
1968Electric MudMarshall Chess—Cadet Concept———Psykedelisk-soul-orientert album som Waters senere offentlig tok avstand fra.
1969Fathers and SonsChess—Chess——Michael Bloomfield (Gitar), Paul Butterfield (Munnspill)Hyllet samarbeid med Michael Bloomfield og Paul Butterfield.
1972The London Muddy Waters SessionsChess—Chess——Carey Bell (Munnspill), Sammy Lawhorn (Gitar), Rory Gallagher (Gitar), Steve Winwood (Keyboard), Rick Grech (Bass), Mitch Mitchell (Trommer)Spilt inn med britiske rockemusikere i London.
1975The Muddy Waters Woodstock AlbumChess—Chess——Bob Margolin (Gitar), Pinetop Perkins (Piano), Paul Butterfield (Munnspill), Levon Helm (Trommer), Garth Hudson (Orgel, trekkspill, saksofon)Spilt inn nær Woodstock, New York. Levon Helm og Garth Hudson fra The Band opptrådte som følgemusikere.
1977Hard AgainJohnny Winter—Blue Sky——Johnny Winter (Gitar/Produksjon)Hyllet sen-karriere-comeback-album.
1978I'm ReadyJohnny Winter—Blue Sky———Andre Blue Sky/Johnny Winter-produserte comeback-album.
1979Muddy "Mississippi" Waters — LiveJohnny Winter—Blue Sky———Livealbum fra Blue Sky-comeback-æraen.
1981King BeeJohnny Winter—Blue Sky———Siste studioalbum.

Kjente sanger

01Hoochie Coochie Man
02Mannish Boy
03Rollin' Stone
04Got My Mojo Working
05I'm Ready

Eksterne lenker

YouTube Music Wikipedia

Kilder

Hold SlowBlues uavhengig. Offisiell merch — bær bluesen.

Se butikken