Slow-Blues.com — Global Blues Encyclopedia
Tilbake til artister
Skip James
Newport Folk Festival, 1964 — photograph by Dick Waterman
Delta

Skip James

Denne artisten er ikke lenger blant oss.
Født: June 9, 1902, Bentonia, Mississippi · Død: October 3, 1969, Philadelphia, Pennsylvania (cancer)• United States
Delta BluesCountry Blues
Skip James spilte inn åtte tosidige 78-plater i februar 1931, og forsvant deretter fra blues-verdenen i 33 år, og tilbrakte det meste av tiden som praktiserende forkynner fremfor musiker. Da han endelig kom tilbake, hørtes hans uhyggelige, høye falsett og hjemsøkte åpne D-moll-gitarstemming ut som ingenting annet som noensinne var spilt inn — nøyaktig derfor blues-forskere begynte å lete etter ham i utgangspunktet. Han ble født Nehemiah «Skip» James 9. juni 1902 på et segregert sykehus i Bentonia, Mississippi. Faren, Eddie James, var ifølge de fleste beretninger en smugler som forlot familien rundt 1907, men som senere skal ha reformert seg og selv blitt forkynner; moren Phyllis jobbet som kokk og barnepike på Woodbine-plantasjen sør for Yazoo City. Moren kjøpte ham hans første gitar for 2,50 dollar, og han lærte også orgel som tenåring. I 1919 forlot han Bentonia for å jobbe med veibygging og demningsarbeid, en erfaring som gikk rett inn i sangen «Illinois Blues» (Kilde: Wikipedia). Hele lyden hans kan spores tilbake til én lokal musiker som aldri ble spilt inn: Henry Stuckey, som lærte James den karakteristiske åpne D-moll «cross-note»-stemmingen som gir gitarspillet hans dets umiskjennelige, nesten dissonante kvalitet — en stemming Stuckey angivelig plukket opp fra bahamske soldater under første verdenskrig, selv om hans faktiske militærjournal ikke bekrefter en utenlandsutplassering, så den nøyaktige overføringskjeden er usikker (Kilde: Wikipedia). Talentspeideren H.C. Speir — samme mann som fant Charley Patton — sendte James til Paramount Records' studio i Grafton, Wisconsin i februar 1931, hvor han spilte inn rundt 18 spor fordelt på noen få økter, deriblant «Devil Got My Woman», «Hard Time Killing Floor Blues», «Cypress Grove Blues» og «I'm So Glad». Biograf Stephen Calt kalte fingerplukkingen hans «et av de mest ekstraordinære eksemplene på fingerplukking som finnes i gitarmusikk» (Kilde: Wikipedia). Platene solgte nesten ingenting — depresjonen hadde tømt markedet for blues-78-plater akkurat idet James ankom det. Han vendte helt ryggen til den verdslige musikken. Han ble korleder i farens kirke og ble til slutt ordinert som prest i både baptist- og metodistkirker, og gjorde ingen kjente innspillinger på 33 år (Kilde: Wikipedia). I 1964 sporet blues-entusiastene John Fahey, Bill Barth og Henry Vestine ham opp i en sykehusseng i Tunica, Mississippi. Uker senere sto han på scenen på Newport Folk Festival, hans første opptreden på over tre tiår, foran et publikum som hadde vokst opp med å dyrke plater han hadde spilt inn før de fleste av dem var født. Fotograf Dick Waterman dokumenterte det Newport-comebacket, og bildene hans forblir de mest brukte fotografiene av James den dag i dag (Kilde: Wikipedia). Han spilte inn igjen for Takoma, Melodeon og Vanguard mellom 1964 og 1969, og gjenbesøkte 1931-katalogen sin samtidig som han skrev nytt materiale som i økende grad reflekterte den sviktende helsen hans. I 1968 ga Cream ut en versjon av «I'm So Glad» som ga James rundt 10 000 dollar i royalties — ifølge de fleste beretninger den eneste reelle økonomiske medgangen i karrieren hans (Kilde: Wikipedia). Han døde av kreft i Philadelphia 3. oktober 1969, 67 år gammel, og er gravlagt under fødselsnavnet Nehemiah James på Merion Memorial Park i Bala Cynwyd, Pennsylvania — en grav som siden har blitt noe av et pilegrimsmål for bluesfans (Kilde: Wikipedia; The Philadelphia Inquirer).

Musikalsk innflytelse

Jamess åpne D-moll-stemming og falsettvokal er så særegen at få bluesmusikere noensinne har forsøkt å fullt ut gjenskape den, men sangene hans reiste selv der teknikken ikke gjorde det: «Hard Time Killing Floor Blues» nådde et massepublikum flere tiår senere via lydsporet til «O Brother, Where Art Thou?», og Creams versjon av «I'm So Glad» fra 1968 bar melodien hans inn i den britiske blues-rock-bølgen. Robert Johnson selv antas å ha tatt til seg elementer av Jamess Bentonia-stil før han spilte inn sitt eget materiale noen år senere (Kilde: Wikipedia).

Innflytelser

Henry Stuckey

Familie og privatliv

Far

En smugler som forlot familien rundt 1907; reformerte seg senere og ble selv forkynner.

Mor

Jobbet som kokk og barnepike på Woodbine-plantasjen sør for Yazoo City; kjøpte Skip hans første gitar.

Formende opplevelser

  • •1919: Forlot Bentonia for å jobbe med veibygging og demningsarbeid, senere tema for «Illinois Blues». (Kilde: Wikipedia)
  • •Lærte av Henry Stuckey, en lokal musiker som aldri ble spilt inn, som lærte ham den åpne D-moll «cross-note»-stemmingen. (Kilde: Wikipedia)
  • •Februar 1931: Spilte inn rundt 18 spor for Paramount Records i Grafton, Wisconsin. (Kilde: Wikipedia)
  • •1931–1964: Forlot den verdslige musikken helt for å bli korleder og ordinert prest. (Kilde: Wikipedia)
  • •1964: Gjenoppdaget i en sykehusseng i Tunica, Mississippi; opptrådte på Newport Folk Festival uker senere. (Kilde: Wikipedia)

Historier og anekdoter

"Historien om at den åpne D-moll-stemmingen stammer fra bahamske soldater, videreformidlet av læremesteren Henry Stuckey, stemmer ikke helt med Stuckeys faktiske militærjournal fra første verdenskrig — den nøyaktige opprinnelsen til stemmingen forblir genuint usikker. (Kilde: Wikipedia)"
"Creams versjon av «I'm So Glad» fra 1968 ga ham rundt 10 000 dollar i royalties — beskrevet av biografer som den eneste reelle økonomiske medgangen i hele karrieren hans. (Kilde: Wikipedia)"
"Han er gravlagt under fødselsnavnet Nehemiah James på Merion Memorial Park i Bala Cynwyd, Pennsylvania — en grav som trekker bluespilegrimer fra hele landet. (Kilde: The Philadelphia Inquirer)"

Samarbeidspartnere

Lokal musiker som aldri ble spilt inn, og som lærte James den åpne D-moll «cross-note»-stemmingen som definerer lyden hans.

Talentspeider i Jackson, Mississippi — samme mann som oppdaget Charley Patton — som sendte James til Paramount i 1931.

Se & Lytt

Utvalgt

Skip James - Devil got my woman (1931)

Added to the Grammy Hall of Fame in 2020.

fulanodetal4

Se & Lytt

Henter videoer fra YouTube…

Diskografi

ÅrTittelProdusentStudioLabelListeSalgMusikereYouTubeNotater
1931Paramount-økt, Grafton, WisconsinH.C. Speir / Paramount Records—Paramount Records———Februar 1931 — rundt 18 spor spilt inn, deriblant «Devil Got My Woman», «Hard Time Killing Floor Blues», «Cypress Grove Blues» og «I'm So Glad». Kommersiell fiasko midt i depresjonen.
1964Comeback på Newport Folk Festival——————Første opptreden på over tre tiår, etter gjenoppdagelsen på et sykehus i Tunica, Mississippi.
1966Vanguard/Melodeon-økteneDiverse—Vanguard / Melodeon / Takoma———Gjenoppdagelsesøkter som gjenbesøkte 1931-katalogen sammen med nytt materiale.

Kjente sanger

01Devil Got My Woman
02Hard Time Killing Floor Blues
03Cypress Grove Blues
04I'm So Glad

Eksterne lenker

Kilder

Hold SlowBlues uavhengig. Offisiell merch — bær bluesen.

Se butikken