Slow-Blues.com — Global Blues Encyclopedia
Tilbake til artister
Son House
Minneapolis, May 1971 — photographer credited only as "JT" in the original source (Wikimedia Commons, public domain)
Delta

Son House

Denne artisten er ikke lenger blant oss.
Født: March 21, 1902, Lyon, Mississippi (House himself sometimes claimed an earlier birth year, c. 1886, but legal records confirm 1902) · Død: October 19, 1988, Detroit, Michigan (laryngeal cancer)• United States
Delta BluesCountry Blues
Instrumenter
National steel guitar (slide), Voice
Plateselskaper
Paramount, Library of Congress, Columbia
fra
Mississippi Delta
Født
March 21, 1902, Lyon, Mississippi (House himself sometimes claimed an earlier birth year, c. 1886, but legal records confirm 1902)
Eddie James «Son» House Jr. tilbrakte hele livet med å kjempe mot bluesen — han trodde bokstavelig talt det var djevelens musikk — og den kampen er nøyaktig det som gjør platene hans til noen av de mest gripende tingene som noensinne er spilt inn. Han ble født 21. mars 1902 i Lyon, Mississippi (House selv hevdet av og til å være eldre, og antydet en fødsel nærmere 1886, men juridiske dokumenter bekrefter 1902), som sønn av Eddie House Sr., en tubaspillende baptistdiakon, og vokste stort sett opp i det landlige Deltaet etter at foreldrene separerte seg (Kilde: Wikipedia). Han begynte selv å forkynne prekener som femtenåring, i New Orleans, og var etter egen beskrivelse gjennomført «churchified» — aktivt fiendtlig innstilt til blues av religiøse grunner. Som nittenåring giftet han seg med en eldre kvinne, Carrie Martin, mot familiens vilje; ekteskapet kollapset etter år med gårdsarbeid i Louisiana (Kilde: Wikipedia). Alt endret seg da han var 25, i 1927, da han hørte en bottleneck-slidegitarist — kildene peker på enten James McCoy eller Willie Wilson — og opplevde det han senere beskrev som noe nær en religiøs omvendelse, bare vendt motsatt vei. Han kjøpte en gitar og lærte fort, og plukket opp teknikk fra McCoy, Wilson og Rube Lacey i løpet av noen uker (Kilde: Wikipedia). Ikke lenge etter skjøt House, og skal ha drept, en mann under et basketak på en jukejoint — de nøyaktige omstendighetene forblir uklare, siden House selv ga motstridende beretninger gjennom årene, og biograf Daniel Beaumont fant ingen bevarte rettsdokumenter som kunne bekrefte detaljene. Han sonet rundt to år på fengselsgården Parchman Farm i Mississippi før løslatelsen rundt 1929 (Kilde: Wikipedia). Han møtte Charley Patton i Lula, Mississippi rundt 1929–1930, og reiste med Patton til en Paramount-økt i Grafton, Wisconsin i august 1930, hvor House spilte inn ni egne sanger — «My Black Mama», «Preachin' the Blues» og «Dry Spell Blues» blant dem — hvorav åtte ble utgitt inn i et platemarked som kollapset under vekten av den store depresjonen. De solgte nesten ingenting (Kilde: Wikipedia). Alan Lomax fant og spilte ham inn to ganger for Kongressbiblioteket — i august 1941 i en butikk i Lake Cormorant, Mississippi, med Willie Brown på gitar, og igjen i juli 1942 i Robinsonville. I disse Delta-årene var House en direkte, håndfast innflytelse på to tenåringer som senere skulle definere neste kapittel av bluesen: både Robert Johnson og Muddy Waters vokste opp med å se og lære av House og Willie Brown rundt Coahoma County (Kilde: Wikipedia). Innen 1943 hadde House lagt Mississippi bak seg for godt, og flyttet til Rochester, New York, hvor han fikk jobb som jernbanekonduktør. I over to tiår sluttet han helt å spille musikk og ante ikke at en global blues-vekkelse i det hele tatt fant sted. I 1964 sporet blues-forskerne Nick Perls, Dick Waterman og Phil Spiro ham opp, fortsatt i arbeid ved en togstasjon i Rochester, og overtalte ham til å spille igjen. Han opptrådte på Newport Folk Festival samme år for et publikum som behandlet ham som en gjenoppstanden legende (Kilde: Wikipedia). Produsent John Hammond spilte inn House for Columbia i 1965 — øktene som ble til Father of Folk Blues — og, i en av de underligere fotnotene i bluesens historie, hentet inn en 22 år gammel blueshistoriker ved navn Alan Wilson (senere i Canned Heat) spesifikt for å hjelpe House å huske hvordan han selv en gang spilte sitt eget repertoar (Kilde: Wikipedia). House turnerte folkefestivaler og kaffebarer gjennom tidlig 1970-tall, deriblant en Europa-turné i 1967 sammen med Skip James og Bukka White, før sviktende helse tvang ham til å legge opp i 1974. Han slo seg ned i Detroit, hvor han døde av strupehodekreft 19. oktober 1988, og ble gravlagt på Mt. Hazel Cemetery (Kilde: Wikipedia).

Musikalsk innflytelse

Houses rå, perkussive slide-stil og ubønnhørlige vokale intensitet formet direkte to av de viktigste skikkelsene i bluesens historie: en tenårig Robert Johnson så ham spille rundt Coahoma County, og Muddy Waters har gjentatte ganger nevnt House og Willie Brown som sin mest direkte formende innflytelse før han i det hele tatt forlot Mississippi. Da House selv ble gjenoppdaget i 1964, behandlet en hel generasjon av hvite folk- og blues-vekkelsesutøvere — og senere rockemusikere via White Stripes' versjon av «Death Letter» — hans bevarte plater nesten som skrift (Kilde: Wikipedia).

Innflytelser

James McCoyWillie WilsonRube Lacey

Familie og privatliv

Far
Eddie House Sr.

Tubaspillende baptistdiakon.

Kone (den første av flere)
Carrie Martin

Giftet seg som nittenåring mot familiens vilje; ekteskapet kollapset senere.

Døtre
Beatrice & Sally House

House giftet seg totalt fem ganger i løpet av livet.

Formende opplevelser

  • •1927 (25 år): Hørte en bottleneck-slidegitarist og opplevde det han kalte en musikalsk «omvendelse». (Kilde: Wikipedia)
  • •1928–1929: Sonet rundt to år på fengselsgården Parchman Farm etter en dødelig skyteepisode på en jukejoint. (Kilde: Wikipedia)
  • •August 1930: Første Paramount-innspillingsøkt, Grafton, Wisconsin, sammen med Charley Patton. (Kilde: Wikipedia)
  • •1941–1942: Spilt inn to ganger av Alan Lomax for Kongressbiblioteket i Mississippi. (Kilde: Wikipedia)
  • •1964: Gjenoppdaget i Rochester, New York, av blues-forskere etter 21 år uten musikk; opptrådte på Newport Folk Festival. (Kilde: Wikipedia)

Historier og anekdoter

"Startet som baptistpredikant og var aktivt fiendtlig innstilt til bluesen av religiøse grunner — spenningen mellom prekestolen og jukejointen går gjennom hele hans innspilte materiale. (Kilde: Wikipedia)"
"Produsent John Hammond hentet inn 22 år gamle blueshistorikeren Alan Wilson (senere i Canned Heat) til 1965-øktene for Columbia, spesifikt for å hjelpe House å relære sitt eget tiår gamle materiale. (Kilde: Wikipedia)"
"Var fullstendig uvitende om at en global blues-vekkelse fant sted, helt til forskere fysisk fant ham i arbeid ved en togstasjon i Rochester, New York, i 1964. (Kilde: Wikipedia)"

Samarbeidspartnere

Charley Patton

Møttes rundt 1929–1930 i Lula, Mississippi; reiste sammen til Houses første Paramount-økt i 1930.

Willie Brown

Gitarist og nær musikalsk partner gjennom 1930- og 40-tallet, deriblant 1941-økten for Kongressbiblioteket.

Robert Johnson

Så og lærte av House rundt Coahoma County, Mississippi, som tenåring.

Muddy Waters

Nevnte House og Willie Brown som sin mest direkte formende innflytelse før han forlot Mississippi.

Se & Lytt

Utvalgt

Son House "Death Letter Blues"

His best-known song from the 1965 rediscovery-era Columbia sessions.

GtrWorkShp

SON HOUSE - Grinnin' In Your Face

SON HOUSE - Grinnin' In Your Face

Son House - Preachin' The Blues (1930)

Son House - Preachin' The Blues (1930)

Se & Lytt

Henter videoer fra YouTube…

Diskografi

ÅrTittelProdusentStudioLabelListeSalgMusikereYouTubeNotater
1930Første Paramount-økt, Grafton, WisconsinParamount Records—Paramount Records———August 1930 — ni sanger spilt inn, åtte utgitt, deriblant «Preachin' the Blues» og «My Black Mama». Kommersiell fiasko midt i den store depresjonen.
1941Kongressbibliotek-økt, Clack Store, Lake Cormorant, MississippiAlan Lomax—Library of Congress——Willie Brown (Gitar), Fiddlin' Joe Martin (Mandolin), Leroy Williams (Munnspill)August 1941 — første Lomax-feltøkt, spilt inn i en landhandel med strøm til utstyret; sangene inkluderte «Levee Camp Blues», «Government Fleet Blues», «Walking Blues» og «Shetland Pony Blues», med hørbar togstøy på enkelte opptak. Spilt inn sammen med hans faste spillepartner Willie Brown.
1942Kongressbibliotek-økt, Robinsonville, MississippiAlan Lomax—Library of Congress———Andre Lomax-feltøkt, 17. juli 1942, som ga «Special Rider Blues» og «Depot Blues».
1965Father of Folk BluesJohn Hammond—Columbia Records———Gjenoppdagelsesøktene; produsert med hjelp fra 22 år gamle blueshistorikeren Alan Wilson (senere i Canned Heat).

Kjente sanger

01Death Letter
02Preachin' the Blues
03Grinnin' in Your Face
04My Black Mama
05Walking Blues

Eksterne lenker

YouTube Music Wikipedia Blues Hall of Fame (Blues Foundation)

Kilder

Hold SlowBlues uavhengig. Offisiell merch — bær bluesen.

Se butikken